Prøver, lekser og stress

I forbindelse med norskundervisning har vi blitt bedt om å lese en artikkel som ble publisert på aftenposten.no den 31. mai. I denne artikkelen står det en undersøkelse som er gjort i forbindelse med mengder av lekser og prøver og karakterer. I undersøkelsen kom det fram at elever med flere prøver og lekser får dårligere karakterer enn elever med mindre lekser og prøver. Grunnen til dette mener de kan være at ved å ha så mange vurderinger mister elevene verdifulle undervisningstimer. Elevene lærer mindre, og det viser resultatene.

Som elev i 2. klasse på Nordahl Greig Videregåendeskole kan jeg si meg enig i dette, men jeg tror ikke at grunnen er undervisningstimene elevene går glipp av, men stresset av å ha så mye som skjer på en gang. Elevene blir stresset og klarer ikke fokusere på en ting og heller ikke finne ut hva de skal prioritere. 

Det å være en elev blir fort en fulltidsjobb når det alltid skal leses til prøver eller lekser som skal gjøres. Det å holde seg sosial eller drive med fritidsaktiviteter gjør det enda mer travelt å leve livet som ungdom. Nettopp denne tiden hvor man gjerne skal være nettopp det, litt ung og dum. Leksene og prøvene hjelper ikke alltid på med det.

Verdens bokdag 23.04.2013

I sammenheng med den internasjonale bokdagen, som er den 23.04.2013, har jeg og min klasse lest en tekst om bokens stilling i dag. Vi fikk i oppgave å skrive kort hva denne teksten handler om. Vi skal også ta for oss faktaboksen i denne artikkelen og kommentere den. I dette innlegget vil jeg skrive litt om mitt forhold til bøker og anbefale dere en bok som jeg trives godt med.

I artikkel står det skrevet litt om hvor mye vi faktisk leser bøker, selv i disse dager hvor iPad og lesebrett er så utbredt og lett tilgjengelig som de er. Barnebøker har faktisk aldri solgt så bra som det de gjør den dag i dag. Og det er faktisk en sammenheng mellom utdanning og leslyst, de som har høy utdanning leser ofte mer enn de med lavere utdanning.

I artikkelen er det også en faktaboks om Nordmenns bokvaner i 2013. Der står det blant annet at 25% av den norske befolkning leser trykte bøker daglig, og at denne andelen har vært ganske lik de siste årene. Jenter og kvinner er også de som leser mest. Dette kan kanskje henge sammen med at det å lese, spesielt romaner, blir sett på som en feminin ting. Eller kanskje det henge sammen med kvinner sin evne til å slappe av og ta seg tid til å lese en bok. For menn er det kanskje ikke like lett å sitte seg ned og koble av med en bok, og om de først skal gjøre det skal det helst være en bok fylt med action og spenning.



Selv jeg er oppvokst med bøker og leste stadig da jeg var liten, men nå som jeg er blitt en lat ungdom merker jeg at det er ikke lengre bøker som fanger min interesse i hverdagen. Jeg leser gjerne bøker i fleng om sommeren. Sluker ene boken etter den andre og trives godt med det, men det er desverre sånn at når sommerferien er over og det bærer tilbake til skolebenken blit litteraturen byttet ut med andre ting. Det å lese en bok blir ikke lengre en nytelse, men et stressmoment i hverdagen.

Tom Murphy (2005), wikimedia.org

Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å anbefale en av mine favorittbøker. En bok jeg slukte på tre knappe dager på stranden sommeren i 2006. Det var min mor som hadde kjøpt den til meg, uvitende om at denne boken noen få år senere skulle bli en kjempehit verden over, nemlig Twilight. For meg er det ingen overraskelse at nettopp denne boken er blitt så populær som den er blitt. Forfatteren, Stephenie Meyer, klarer ikke bare å komme opp med en fantastisk historie, men måten hun skriver på er også fengende. Boken er kanskje ikke for alle, men er du en ungdom på jakt etter som får timene på stranden til å gå raskere er den å anbefale.

En oversetters utfordringer

Denne uken har vi hatt besøk av oversetter Silje Beinte Løken. Hun holdt et spennende foredrag for oss som handlet om mange av utfordringene man kan møte på som oversetter.

Etter dette foredraget fikk vi i oppgave av læreren vår å reflektere litt over utfordringer som kan komme når man jobber med å oversette og å tenke litt mer over det. Vi skal også dele våre egne erfaringer med oversettelser av fremmedspråk.

Når jeg leser norske bøker er det skjeden at jeg tenker over at det ikke er norsk som er originalspråket, men at boken faktisk er oversatt fra et annet språk. For meg er boken skrevet på norsk og det å tenke at det er skrevet på en annen måte virker unaturlig.

Det å være oversetter byr gjerne på flere problemer enn hva vi tenker over når vi leser en bok. Ord og utrykk som er helt normale på engelsk kan være veldig vanskelig å finne en god oversettelse til uten å bruke for mye ord, eller lage for lange setninger.

Språket er stadig i utvikling og slang spiller en stor rolle i mange bøker. Det er et viktig virkemiddel som ofte får fram mye av stemningen i boken og er med på å gi et inntrykk av hvilket miljø vi befinner oss i. Det å oversette slang er veldig vanskelig med tanke på hvor forskjellig slang er fra sted til sted. For en forfatter som bor i Oslo vil det være naturlig å bruke andre slanguttrykk enn en forfatter fra Bergen. En annen utfordring med dette kan være at oversettere ikke vet hvordan dagens slang er og hva som er naturlig å bruke.

Som ungdom i dag er jeg på mange måter med på å videreutvikle det norske språket. Ikke jeg alene selvfølgelig, men ungdommen som en helhet. Utrykkene vi velger og bruke, og ikke minst slangen, er med på å forme språket. Det som for oss er helt naturlig å si er kanskje ikke like naturlig for en 50 år gammel dame eller mann å bruke. Noe av det vil de ikke engang forstå.

Engelsk blir i dag en større og større del av slagen og mange av utrykkene jeg bruker jeg på engelsk, rett og slett fordi jeg ikke føler at det er noe utrykk som beskriver det samme på norsk. Noen ganger har jeg til å med problemer med å oversette engelske ord til norsk. Engelsk er jo på ingen måte morsmålet mitt, men språket er blitt en så stor del av min hverdag at noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere om vi bare snakket engelsk alle sammen. 

Den profesjonelle elev

25. oktober 2012 publiserte aftenposten en kronikk skrevet av Axel Fjeldavli, leder i elevorganisasjonen. I kronikken «Hvor er denprofesjonelle elev?» skriver Axel om elevene sin jobb i klasserommet.  Han forteller at det å være en profesjonell elev er like viktig som det å være en profesjonell lærer, og hvor viktig det er at elevene selv tar ansvar for egen læring.

I innlegget sitt skriver Fjeldavli: «Selv ikke verdens beste lærer klarer å lære en fisk å klatre i trær. Det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevenes læring.». Som elev selv kan jeg si meg enig i dette. Hver dag ser jeg elever som er umotivert og ikke ønsker å være på skolen. Hodet deres er på helt andre steder enn der det burde være, nemlig på arbeidet sitt. Uavhengig om du har en god lærer eller en mindre god lærer er det ditt ansvar og lære, der er tross alt du som skal ut i arbeidslivet en dag.

Kate Lapine, (23.04.2013) wikimedia.org

Axel snakker også om at politikerne er for fokusert på at det er lærerne som er problemet. Men trenger det å være slik? For mange er ikke problemet at læreren ikke har god nok utdanning, men at eleven ikke føler at de ikke trenger å være med i timen. Elevene sitter der passivt og tenker på alt det andre de kunne ha gjort.

I dag handler ikke alltid skole så mye om læring lenger. Det blir sett på som en plass hvor venner møtes, et sted man kommer for en samtale og latter, ikke nødvendigvis regning og lesing. Jeg tror det er viktig at fokuset kommer tilbake til læringen og at det blir stilt høyere og mer konkrete krav til elevene.

Alt i alt tror jeg det er viktig at elevene vet nøyaktig hva som kreves av dem når de stiller opp på skolen, klare for dagens utfordringer. Klare til å leve opp til forventningen som stilles.

Den nye dagboken

I dag har vi fått en spennende oppgave av norsklæreren vår. Vi skal reflektere over hvorfor blogging har blitt så populært og hva vi tror er grunnen til dette.

Sjangeren blogg har blitt veldig populært i løpet av de siste årene. Mange, også unge sånn som meg, skriver sin egen og enda flere følger. Denne sjangeren har blitt utrolig populært og har spredd seg til store deler av verden. Jeg tror at grunnen til dette er at det er mange som kjenner seg igjen i en bloggers hverdag. Mange av toppbloggerne har til og med fått blogging som yrke. De tjener store summer på å skrive om hverdagen sin og poste innlegg om de nye klærene de har kjøpt.

På blogglisten.no kan du se de mest populære bloggene i Norge. På denne listen er det mange forskjellige blogger, noen handler om mote, andre om mat, mens noen handler om livene til helt vanlige tenåringer. På denne listen har jeg funnet min favorittblogg passion 4 baking, som er en matblogg. Her legger Manuela ut nye oppskrifter på godsaker flere ganger i uken. Jeg kan sitte i timesvis og bla gjennom oppskrifter og drømme meg vekk i kakene hun har bakt.

Dersom jeg skulle hatt min egen blogg er jeg ikke sikker på hva jeg ville blogget om. Ikke gjør jeg noe spesielt spennende, og er heller ikke noe flink og bake. Så hvis jeg hadde hatt min egen blogg tror jeg ikke jeg hadde hatt så mye å blogge om, og heller ikke så mange lesere.